Min gode venn Erlend Hunstad, psykolog og kampsportinstruktør, gjesteblogger i dag fra et forblåst sted i Lofoten. Han tar oss med tilbake til sin største opplevelse som kaffedrikker, den dagen han møtte Gud. I en kaffekopp.

Jeg var på besøk i Oslo hos min venn Ivar Bowitz (aka Cold Mailman — sjekk ut hans plater og videoer på YouTube), som jobber som barista på Java. Denne høstlige dagen i hovedstaden skulle vise seg å bli en dag preget av eventyr og lystige opplevelser.

Ivar hadde lenge snakket om en aldeles fantastisk kaffe, en etiopisk Sidamo fra Supreme Roastworks, med en smak av jordbær som overgikk alt annet. Gode venner tar vare på hverandre, så Ivar hadde kjøpt med en pose ekstra slik at jeg også skulle få smake. Selv om jeg alltid har likt kaffe, har det uten unntak smakt nettopp det. Altså kaffe. Så jeg forventet ærlig talt at han overdrev, og det var derfor med en blanding av forventning og skepsis jeg sto og ventet på brygget som ble klargjort i presskannen.

Men allerede her begynte noe magisk å skje. I det bønnene ble malt, spredde det seg en duft i rommet som om noen hadde tråkket på nydelige, modne jordbær. Det var en underlig opplevelse, for lukten var svært intens. Aromaen av søtlige bær, med jord eller brent karamell, var bokstavelig talt til å smake på. Da vi helte over vannet og ventet på å kunne bryte kaffen, merket jeg at den skepsisen jeg hadde kjent på minutter tidligere, var forduftet som dugg for solen.

I det skjeen skar gjennom lokket var jeg blitt troende.

Smaken var av en annen verden, men bare følelsen av å stå med koppen i hånden og kjenne jordbærene spre seg i nesen var nesten for mye. I det kaffen nådde drikketemperatur, hadde karamellduften dempet seg og den jordlige aromaen virkelig blomstret.

Smaken var som om Guds finger berørte tungen, og et øyeblikk ble jeg intenst trist. Jeg visste at dette kom jeg aldri til å oppleve igjen.

Det var en storm av modne jordbær, med en fyldig munnfølelse som minnet om fløte. Den lave syrligheten fremhevet fløtefølelsen og gjorde hver slurk til en strålende dessert. Den fantastiske sammensetningen, og presise bryggingen, hadde ført til et veiskille. Dette var kaffe, men så mye mer. I øyeblikket glemte jeg hvor og hvem jeg var… og kom tilbake.