Nå som julekvelden har fått nok tid på seg til at alle gaver er pakket opp (de bør i hvert fall være det nå som vi straks tipper midnatt), må det være lov å avsløre at jeg sto for en jul i kaffens navn.

«Men det er jo ikke personlig når du gir den samme boken til så mange, Eirik?» Jo, nå skal du høre her.

For tre-fire år siden drakk jeg utelukkende pulverkaffe og Nespresso. Jeg følte meg oppkvikket og hadde ærlig talt aldri smakt annen kaffe. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg så gleden ved å gå innom en kaffebar og kjøpe «en stor dagens, ta med». Kvalitetskaffe fra Solberg & Hansen, brygget med kjærlighet på kaffetrakter av baristaene på Dromedar. På én måte føltes det unødvendig å betale 30 kroner for en kopp kaffe når jeg kunne få det gratis på jobb, men i motsetning til Nespressoen smakte det faktisk noe av denne kaffen.

Jeg fikk blod på tann og kjøpte en alt-i-ett-maskin for å ha hjemme. Hele kaffebønner ble kjøpt inn fra en spesialforretning i Trondheim og jeg kunne få litt skikkelig kaffe hjemme bare ved å trykke på en knapp. Maskinen kunne visstnok lage espresso også, påsto de, men det var ikke min greie. Sort kaffe, takk. Jo sortere, jo bedre.

Etter en stund begynte jeg å legge merke til at det ikke egentlig smakte så veldig mye av kaffen jeg laget hjemme. Det smakte likt samme hva slags bønner jeg kjøpte, og sånn burde det jo ikke være for kaffebønner til hele 300 kroner per kg.

Omtrent samtidig var jeg med på min første cupping på Dromedar, fikk ikke bare én, men to, Aeropresser til bursdagen min og plasserte alt-i-ett-maskinen på loftet. Der står den forresten fremdeles. Jeg trodde alt var maskinen sin skyld, og fablet om at jeg burde ha en større og dyrere en. Heldigvis var de maskinene for dyre til at jeg syntes det var verdt det der og da.

Jeg holdt meg til Aeropressen, samtidig som det sakte, men sikkert gikk opp for meg at forretningen jeg kjøpte hos ikke hadde nok kunnskap om hva de drev med. Kaffe er en ferskvare, du må vite når den er brent og den må pakkes riktig.

Jeg kjøpte en Kalita Wave, en hellekanne med svanehals, ny kaffekvern, en Hario V60, jeg fant igjen en presskanne jeg hadde kjøpt i et tidligere liv (men såvidt jeg kan huske aldri brukt), kjøpte verdens nest største presskanne (når én liter ikke er nok), var på flere cuppinger, begynte å kjøpe ferskest mulig kaffe på nettet, meldte meg på kaffeabonnement for å få spennende kvalitetskaffe fra forskjellige brennerier, begynte å lese alt jeg kom over av artikler og bøker om kaffe, kjøpte en ny kvern, fikk stilt inn kvernen min vha. et refraktometer, og...

Det er fremdeles utrolig mye jeg ikke kan, jeg ønsker hele tiden å forbedre teknikkene mine og går fremdeles på nåler hver gang jeg skal servere kaffe til familie og venner (siden jeg frykter at den ikke smaker godt nok). Men jeg regelrett bobler over av passion for god kaffe, og kan ikke tenke meg én av vennene mine jeg ikke ønsker at skal få oppleve den samme gleden som kaffe gir meg.

Steg én har derfor vært å kjøpe så mange kopier av Kaffe med Tim Wendelboe at betjeningen i bokbutikken kjente meg igjen en uke senere. «Hei, du er han som kjøpte alle kaffebøkene sist uke...»

Så jeg sier som Bill Hicks, «Jeg sår noen frø». Om et år satser jeg på at jeg har en hel rekke kaffeelskende venner som har både kvern og bryggeutstyr, slik at jeg kan gi dem en pose julekaffe fra Tim Wendelboe i stedet. Slik enkelte andre fikk i år.

God jul med Tim Wendelboe.