Jeg satt hjemme og ante fred og ingen fare da følgende tekstmelding tikket inn fra Håvard:

Jeg fant 15%-humpen og trodde noe var feil med meg, men det er ekte.

Hump? 15%? Jeg visste ikke engang hvilken kontekst vi var i; jobb, jenter, kaffe, trening eller kanskje noe nytt og spennende? Noen sekunder senere fulgte han opp med:

Jeg sa til Tore: "Jeg tror ikke det bare er én sweet spot. Det virker som det er en til med grovere kverning." Og han sa: "Ja, det har de forsket på. The 15% Hump."

Aha! Vi snakker om kaffe, vi snakker om kverningsgraden på kaffebønnene (altså hvor fint/grovt du kverner), vi snakker om ekstraheringsgraden (hvor mye av innholdet i kaffebønnene som blir trukket ut av de kvernede bønnene og oppløst i det varmet vannet), og med «sweet spot» snakker vi om de verdiene hvor kaffen smaker best mulig.

Det er omtrent universell enighet om at ekstraheringsgraden bør være et sted mellom 18 og 22 prosent for å få best mulig smak, men så dukker altså Håvard opp og snakker om The 15% Hump. Hva i alle dager. Jeg måtte søke litt på nettet og kom over artikkelen jeg har linket til over, hvor James Hoffman snakker om det han kaller The Double Hump (som er det samme, kjært barn, osv.)

15-16%: This is the "little hump". I've often found these extractions to be cirtusy and juicy, with a more delicate acidity than that of higher extractions. To me they're the coffee equivalent of Beaujolais Nouveau. They're also more aromatic (perhaps simply due to the higher grounds: water ratio... aromatics extract almost instantly, and the aromatic profile of a coffee correlates far more with extraction temperature than it does with solubles extraction level.). Using a higher grounds:water ratio will inevitably result in more concentrated aroma.

Jeg lærer noe nytt hver dag.